På Runas hjørne..

Som den aspirerende antropologen jeg er, kan jeg ikke hjelpe for at jeg finner enkelte ting svært spennende å observere. Slik som da jeg i går satt på Gardermoen og ventet på at flyet mitt skulle ta meg tilbake til Trondheim.
Men siden jeg ikke enda er en ordentlig antropolog skorter det litt på analysene av de observasjonene jeg gjør.. Jeg skal ta dere gjennom min observasjon og mitt forsøk på en analyse. 
Dette blir ikke en fullstendig verken, feltbeskrivelse eller analyse siden det kun vil kjede leserne med at det blir alt for langt!

Jeg vil påstå at selv om jeg ikke fikk snakket med noen av objektene mine vil jag kalle metoden for en slags skjult deltagende observasjon.

Del 1. Feltarbeid:
Det var ingen bestemt grunn til at jeg valgte å sette meg på akkurat den kafeen. Utenom at det sto tre kanner med kaffe på benken og de reklamerte for kyllingciabatta. Det var også den kafeen som var nærmest den gaten jeg skulle reise fra og den første kafeen man kommer til etter sikkerhetskontrollen. Det satt mange forskjellige mennesker på kafeen. Mange satt alene og leste i en bok eller avis. Det satt en mann og sov, med en liten gutt liggende i to stoler ved siden av seg. To eldre damer som egentlig ønsket seg en dobbel snaps, (men som følte det var litt for tidlig så de kjøpte et glass øl hver heller), satt ved siden av dem. En gutt, kanskje på min alder, satt og leste i avisen, og tre jenter satt ved forskjellige bord og leste i hver sin bok. Det satt en mann på bordet ved siden av meg og pratet i mobil, jeg tror, uten å lytte svært aktivt, at det hadde noe med jobb å gjøre. To unge jenter satt litt lengre bort, og et eldre ektepar delte en kake.

Når man gjør feltarbeid skriver man ned det man observerer og derfra velger ut det man ønsker å se nærmere på.. Jeg valgte fenomenet det å sitte på cafe alene.

Del 2. Analysen:
Jeg vil anta at de fleste var på denne kafeen av samme grunn som meg. Jeg oppdaget senere at mange av dem skulle med samme fly som meg, så antagelsen var helt korrekt. Det er også få, om ikke ingen, som har sin stamcafee på en flyplass.
Når man befinner seg på en flyplass i området etter sikkerhetskontrollen er man i et slags "ingenmannsland". De fleste flyplasser er organisert på samme måte, og man kan i teorien være på en flyplass uten å vite hvilket land man befinner seg i. Om man reiser alene er en bok eller en avis fint å ha. Det viser at man kan underholde seg selv og er selvstendig. Mange tenker også på hvordan man skal fremstå ved å omhyggelig velge en bok man forventer andre synes er spennende. Det kan også være en kilde til å starte en samtale med en fremmed person. Jeg for eksempel satt egentlig og leste Snø av Orhan Pamuk. Med at dette er en skjønnlitterær bok av en forfatter som har vunnet Nobelprisen i litteratur (ikke for den boken jeg leste, men for Svart bok ..). Dette kan for andre oppfattes som at jeg er mer oppatt av den klassiske litteratur, og kanskje ser på meg selv som en slags intellektuell? Gutten på min alder som satt og leste avisen konsentrerte seg mest om sportsseksjonen. Med dette fremsto han for meg som en som var spesielt interessert i sport, og ikke så mye om det andre som skjedde i verden. Han satt lenge og leste alle artiklene. 

Mye handler om hvordan man vil fremstå for andre, andre ting handler bare om at man ikke vil kjede seg..