blogg.no » På Runas hjørne..

Endringer

 

Jeg er svært skeptisk til forandringer. Forandringer er for meg egentlig et utrolig negativt ord. Selv om de fleste forandringene jeg har opplevd ofte har hatt med seg utelukkende gode ting, er det likevel forferdelig skummelt..


Likevel skal jeg gjøre en ganske drastisk forandring i dag.. jeg skal flytte.. bytte blogghjem, og forhåpentligvis kommer dette også til å innebære kun positive endringer. Vi får se!

Da har jeg offisielt flyttet til runils.blogspot.com/

So far so GOOD!!


Vi har fått utelukkende skryt for møtene våre i år. Jeg er så stolt at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg.
Her er noen høydepunkter så langt:



dscn2285

Undertegnede er glad og fornøyd med at ISFiT har startet og danser til Blankan Beat Party.




dscn2341

Oppskrift på hvordan vinne Nobels frespris:
"1. Have a big nose 2. Have a short name (Tutu) 3. Sexy legs"  Sitat: Desmond Tutu




dscn2413

Min nye helt. Denne kvinnen er bare helt fantastisk!!
Jeg hadde gleden av å spise middag med Shirin Ebadi. Jeg er målløs av beundring over hennes historie.
(legg forresten merke til penna hun har i hånda, den er min!!)




dscn2416






To be continued …




I'll catch you on the flip side!!


Sitatet  i oversriften er for øvrig hentet fra en av mine favorittfilmer "The Boondock Saints".. verd  sjekke ut!


wallpapersmall



Så braker det løs igjen. ISFiT!
Egentlig ikke før i slutten av neste uke, men helga er satt av til besøk av opphavet og studentpolitisk hyttetur. Hele neste uke er fullt opp av en herlig blanding av panikkmøter før festivalen, valg til både konsernstyret i SiT og ledervalg på Studentersamfundet (nei, jeg stiller ikke til noen av disse!!) og enda flere panikkmøter før jeg på lørdagen kan lene meg godt tilbake i storsalen på Studentersamfundet og nyte Desmond Tutu snakke om Ubuntu.

Bare ring meg, men det er ikke sikkert dere får svar. Da ringer jeg tilbake så fort jeg bare kan..






Jeg drømmer

I natt hadde jeg den særeste og ekleste drømmen jeg har hatt på lenge. Jeg bruker ikke å huske drømmene mine for tiden. Men denne husker jeg godt.

Jeg satt i et stort passasjerfly som var i lufta. Det var mange andre passasjerer i flyet, og jeg snakket med en eller annen. Plutselig kom flyvertinna bort til meg og sier at jeg må slå av mp3 spilleren min, for den ene motoren på flyet virker ikke og min mp3 spiller var grunnen. Jeg (som tydeligvis ikke visste at jeg hadde den på) slo den av og flyet begynte å fly fortere.
Plutselig bråstopper flyet i lufta, står stille en liten stund før det faller rett ned i stor fart. Selv om alle rundt meg skriker og klamrer seg fast tenker jeg; ”jaja, nu dør æ, det e ikkje så mykje æ kan gjøre med det”. Jeg slo meg liksom til ro med at jeg skulle dø..
Jeg våknet med et rykk akkurat i det flyet traff bakken.


I følge emelinmelaa.com betyr drømmen min noe som:
Å fly: Hvis du drømmer at et fly styrter antyder dette at du har satt deg for høye og urealistiske mål og at du begynner å tvile på om du vil klare å realisere disse.
Falle: Å drømme at du faller uten å føle frykt tyder på at du vil overkomme hindringer med letthet. Å drømme at man faller kan også være et tegn på at du er i ferd med å misse på mål eller oppgaver som du har satt deg fore å klare.
Å dø: Å drømme at man dør symboliserer store forandringer i livet ditt. Nyoppdagelser, forvandlinger og positive nyskapelser. Du beveger deg mot nye muligheter og er klar for å legge fortiden bak deg.

Altså; skal man tro drømmen min har jeg satt meg alt for store mål som jeg er i ferd med å ikke klare, men at det skal skje store positive (?) forandringer i livet mitt, og at jeg beveger meg mot nye muligheter.

Positivt? Negativt? Ikke vet jeg..

 

dreaming2

Mamma

Jeg vil påstå at jeg har verdens beste mamma! 

p6140381

p6150388


Du er min beste venn, og du veit ikkje om det.
Det er nok å tenkje på deg, så blir eg innvendig glad.
Det er nok å bli glad for deg, så blir eg mykje forandra.
Du er min beste venn, og du veit ikkje om det.

-Einar Økland-

Gratulere med morsdagen mamma!
Jeg er glad i deg.



Moteskoene



I gamle dager. Da Ervikgjengen eksisterte. Da vi sang i kor og hadde røde cape med hvite krager som koruniform. Da vi spilte håndball på bitteliten bane og hadde trening på ervikskolen. Da vi hadde EG overnatting og jeg egentlig synes det var forferdelig skummelt å sove borte. Da i alle fall jeg tenkte at flukten fra dyreskogen var litt skummelt og at Fraglene var det beste barne-tv.
Da hadde vi Moteskoene! Moteskoene var beige, lave tøysko med gummisåle. En av oss var litt mer rebell og hadde Motesko med høy hel. Jeg må innrømme at jeg var litt sjalu.. I går da jeg var på en skobutikk sammen med bestelillesøster, fant jeg Moteskoene igjen! De har kommet tilbake..


dsc00475jpg


Men jeg kjøpte ikke dem, jeg kjøpte meg fine røde joggesko i stede. 


dsc00478jpg






Winter

 

Jeg dristet meg ut i dag! Jeg er en skikkelig tøffing!


dscn2240

 

dscn2241

 

 

dscn2244

 

dscn2243
På veien møtte jeg Ann Therese som stod på gamle bybro og speidet.. 



Snow can wait, I forgot my mittens 
Wipe my nose, get my new boots on 
I get a little warm in my heart when I think of winter 
I put my hand in my father's glove 
Tori Amos



En typisk nordnorsk sommerdag??



Det er -12 grader ute. I morgen og dagene fremmover er det meldt -14 grader. Som utflytta nordlenning burde jeg vel egentlig være vandt til slike kuldegrader. "En typisk nordnorsk sommerdag ligger jo på det nivået. Du burde være vandt til det!" var det svært sarkastiske svaret jeg fikk i går da jeg klaget min nød til min sidemann på velferdstingsmøtet. Han var fra Stavanger..
Jeg tar likevel mine forhåndsregler, jeg holder meg inne, og går ikke ut unødvendig!  
Jeg hører på NRK klassisk (!), rydder litt, gleder meg til Kari Bremnes konsert i februar, kanskje, og ser på gamle sommerbilder.

God helg!



fisketur i melhusmidnattsolvårtegnsommer


Hvem kommer?

Å havne på spontanfylla er morsomt der og da, men ikke så morsomt dagen etter!
Vi hadde programslipp med ISFiT i går, og jeg skulle egentlig dra hjem rett etter slippet … jeg kom hjem kl to, med i alle fall fem øl for mye i kroppen, uten noe særlig matinntak først. Heldigvis gikk jeg hjem, så litt av alkoholen forsvann på turen, men jeg kjente på alle måter i morges at jeg hadde drukket litt for mye. Likevel, jeg tok meg en kjapp kald (!) dusj, og var oppe på skolen før 11. Jeg fikk lest to artikler og hatt en kaffepause før jeg dro hjem. Hører jeg ”helt om dagen, helt om natta??”
Uansett programslippet var svært vellykket. Disse innlederne kommer til ISFiT:

Desmond Tutu, Kjartan Fløgstad, Bharati Mukherjee, Nawal El Saadawi, Johan Galtung, Flemming Rose, Shirin Ebadi, Betty Bigombe, Sven Mollekleiv, Dr. Hans Blix, Jonas Gahr Støre, Richard Horsey, Tomm Kristiansen og Betty Williams.

archbishopdesmondtutukjartanmukherjeenawal2johangaltungflemmingrose73391c03126cbigombe300svenmollekleiv161310cblixbackgroundjonas7410richardhorseytommxart280bwbio

å antropologere



french cafe


Som den aspirerende antropologen jeg er, kan jeg ikke hjelpe for at jeg finner enkelte ting svært spennende å observere. Slik som da jeg i går satt på Gardermoen og ventet på at flyet mitt skulle ta meg tilbake til Trondheim.
Men siden jeg ikke enda er en ordentlig antropolog skorter det litt på analysene av de observasjonene jeg gjør.. Jeg skal ta dere gjennom min observasjon og mitt forsøk på en analyse. 
Dette blir ikke en fullstendig verken, feltbeskrivelse eller analyse siden det kun vil kjede leserne med at det blir alt for langt!

Jeg vil påstå at selv om jeg ikke fikk snakket med noen av objektene mine vil jag kalle metoden for en slags skjult deltagende observasjon.

Del 1. Feltarbeid:
Det var ingen bestemt grunn til at jeg valgte å sette meg på akkurat den kafeen. Utenom at det sto tre kanner med kaffe på benken og de reklamerte for kyllingciabatta. Det var også den kafeen som var nærmest den gaten jeg skulle reise fra og den første kafeen man kommer til etter sikkerhetskontrollen. Det satt mange forskjellige mennesker på kafeen. Mange satt alene og leste i en bok eller avis. Det satt en mann og sov, med en liten gutt liggende i to stoler ved siden av seg. To eldre damer som egentlig ønsket seg en dobbel snaps, (men som følte det var litt for tidlig så de kjøpte et glass øl hver heller), satt ved siden av dem. En gutt, kanskje på min alder, satt og leste i avisen, og tre jenter satt ved forskjellige bord og leste i hver sin bok. Det satt en mann på bordet ved siden av meg og pratet i mobil, jeg tror, uten å lytte svært aktivt, at det hadde noe med jobb å gjøre. To unge jenter satt litt lengre bort, og et eldre ektepar delte en kake.

Når man gjør feltarbeid skriver man ned det man observerer og derfra velger ut det man ønsker å se nærmere på.. Jeg valgte fenomenet det å sitte på cafe alene.

Del 2. Analysen:
Jeg vil anta at de fleste var på denne kafeen av samme grunn som meg. Jeg oppdaget senere at mange av dem skulle med samme fly som meg, så antagelsen var helt korrekt. Det er også få, om ikke ingen, som har sin stamcafee på en flyplass.
Når man befinner seg på en flyplass i området etter sikkerhetskontrollen er man i et slags "ingenmannsland". De fleste flyplasser er organisert på samme måte, og man kan i teorien være på en flyplass uten å vite hvilket land man befinner seg i. Om man reiser alene er en bok eller en avis fint å ha. Det viser at man kan underholde seg selv og er selvstendig. Mange tenker også på hvordan man skal fremstå ved å omhyggelig velge en bok man forventer andre synes er spennende. Det kan også være en kilde til å starte en samtale med en fremmed person. Jeg for eksempel satt egentlig og leste Snø av Orhan Pamuk. Med at dette er en skjønnlitterær bok av en forfatter som har vunnet Nobelprisen i litteratur (ikke for den boken jeg leste, men for Svart bok ..). Dette kan for andre oppfattes som at jeg er mer oppatt av den klassiske litteratur, og kanskje ser på meg selv som en slags intellektuell? Gutten på min alder som satt og leste avisen konsentrerte seg mest om sportsseksjonen. Med dette fremsto han for meg som en som var spesielt interessert i sport, og ikke så mye om det andre som skjedde i verden. Han satt lenge og leste alle artiklene. 

Mye handler om hvordan man vil fremstå for andre, andre ting handler bare om at man ikke vil kjede seg..



looking forward to the past

 

Jeg lærer for tiden å skrive gode essay. Jeg må lære å skrive gode essay for å kunne få en god karakter på mitt bacheloressay. Jeg må ha en god karakter på mitt bacheloessay for å komme inn på master. Problemet er at jeg vet ikke hvor jeg vil komme inn på master. 

Svært mye av tiden min går bort på å bestemme meg for hva jeg skal bli når jeg blir stor. Det holder ikke lengre å si at jeg skal bli arbeidsledig og bedreviter. Når personen som stiller spørsmålet er meg, må jeg kunne ha et ordentlig svar. Hva skal jeg bli når jeg blir stor? Jeg kan ikke bare le bort spørsmålet mer.. Jeg må begynne på nytt, søkingen, ventingen og den eventuelle skuffelsen om det ikke går som jeg håper. Det gikk ikke slik jeg håpet forrige gang jeg søkte, men utfallet ble fantastisk likevel. Det er en trøst!

Jeg lader opp til fremtiden med Benny Goodman & His Orchestra – Sing, sing, sing. Om ikke rockefoten rister når man hører denne er det noe galt.

Takt og Tone - Hvordan vi omgaas

mmsopsingleid566634namedsc004701231961642




Jeg fikk denne boka i julegave hos Signe. Den er skrevet av Emma Gad, og kan du ikke din Emma Gad i Danmark får du ikke komme inn i de høyere kretser.
Den er på gammeldansk og første utgave kom i 1918, men den er visst nok fortsatt brukt.
Kanskje ikke så ofte nå som før, men moren til Signe tok faktisk sin utgave frem da hun skulle arrangere 60-års dag for sin mann. 


"Hvor man i gamle Dage sendte et Bud med en Skrivelse, telefonerer man nu, og selv den mest forbenede Tilhænger af Fortidens Liv i Modsætning til vor morderne Tilværelse, undlader ikke at benytte sig af dette tyranniske men uundværlige Hjælpemidlet i Samkvemmet.
Sammen med en Opfindelse, der breder sig hurtig i Befolkningen, oppstaar der Former for dens Brug, som først lidt efter lidt vinder Indpas og derfor trænger til stadig at indskærpes. Blant disse nyopstaaede Former er Telefonhøflighed noget af det viktigste, men hva der næsten er endnu vigtigere, er den Telefonerendes Opfattelse af Pligterne mod andre Tilstedeværende. Dette Hensyn forsømmes som oftest slemt.
Lad Dem ikke helt beherske af Deres Telefon, men sæt den du af Virksomhed under et Maaltid sammen med Gæster og under en vigtig Samtale. Kun alt for ofte sker det, at man lader betydningsfulde Forhandlinger afbrytes, og deres Traad tabes, maaske for bestandig, for at modtage en ganske likegyldig Forespørgsel i Telefonen."


I love it! :)

Tom Lehrer



tom lehrer from avclub
Om du har en dag hvor du føler deg litt sur og gretten, vil jag anbefale å høre på Tom Lehrer.
Han er en visesanger, komiker og matematiker, og er mest berømt for sine satiriske pianoviser. Hans storhetstid var på slutten av 50-tallet og begynnelsen av 60-tallet. Sangene hans er hærlig satiriske, men som med alle visesanger, med en alvorlig undertone..  Det skal noe til å være så sarkastisk på en så elegant måte!!
Han trakk seg tilbake etter sitt tredje album, men har personlig godkjent klippene som nå ligger ute på you tube fra en konsert som visst nok skal være fra Norge. 

Av mine favoritter er 
Nathional Brotherhood Week; en gladsang som gjør narr av dobbeltmoralen til folk når det kommer til rasisme og intoleranse.
Wernher von Braun; en krass kritikk av hvordan USA tok imot den tyske rakettforskeren Wernher von Braun som hadde utviklet V2-raketten.
Poisoning Pigeons In The Park; jeg føler tittelen sier alt … 

Så, bare klikk på linkene og enjoy.




The Road I Must Travel



Jeg er endelig tilbake i Trondheim. Når jeg sier endelig, så mener jeg endelig. For å fly fra Evenes til Wærnes er ikke det enkleste i verden. I alle fall ikke når man er værfast alle plassene man lander, og kommer fram tre timer senere enn forventet.

Det mest naturlige vil være å tro at når man flyr fra nord til sør, så gjør man akkurat det. Unntaket er når man skal fra Harstad til Trondheim. Da må man innom Tromsø. For det er en helt naturlig reisemåte! Litt mer nord før man drar sør igjen, og alltid må man mellomlande i Bodø. Hva er så bra med Bodø?? Det bare blåser der uansett...
På Evenes var vi en halv time forsinket, i Tromsø var vi tre kvarter forsinket. Vi sirklet i førti minutt over Bodø før vi fikk lande, og da vi skulle lette igjen stengte de flyplassen i 45 minutter for å avise rullebanen. Da vi til slutt landet i Trondheim regnet det, og det var totalt kaos. Brøytebil er et fremmedord her, men traktor med en liten skuffel er det vanlige. Ikke rart det blir kaos!! Jeg ventet på taxi i en halv time, før den kom og det viste seg at jeg måtte betale kontant. Det hadde jeg selvfølgelig ikke. Så jeg måtte gå de siste 100 meterne selv, i regnet, med joggesko, og sultne hunder i helene. En mindre hyggelig slutt på ellers så lite hyggelig reise.

Lyspunktet var at verdens beste lillesøster var med på turen. Da kan det ikke bli kjedelig! 
Såh; endelig tilbake i Trondheim, om du skjønner… 

Neste gang tar jeg toget!!



Snøstorm



Tung dunar det ute og bryt og brakar
og mørknar med tjukne og kave.
Det gyv over heiar, og isar knakar,
og tordøn rullar frå havet.
Dei løyste makterom jord seg trengjer,
og stormen velter, og frosten sprengjer,
 og lei og led
 vil drive ned
alle vegar seg stengjer.

Og vargane gjøyr i dei høge urer
med blodskum om blånande tenner;
og nykken i os under isen lurer;
frå grendene nålukt han kjenner.
Og havdraug bleik gjennom ròket luvar
og skrik i stormen og hæ’r og huar
 og ler så kaldt
 no fær han alt!
Med lik seg marstrandi bruar.

Og himmel og hei og dei gråe knausar
gjeng saman i gov og i skodde.
Det ramlar i berg og i høge hausar;
det kokar om båe og odde.
Dei løyste makter vil verdi øyde
og allting rive og allting snøye;
 og alt som kryr
 seg saman tyr:
skal livet slokne og døye?
(Arne Garborg i Haugtussa)



Det er kanskje ikke så ille her, men det snør mye! Da er det koselig å sitte inne, med fyr i peisen, varm kaffe og se ut på det kalde været. 


I morgen drar jeg tilbake til Trondheim. Det har vært deilig å være hjemme, men det skal bli fint å komme tilbake også. Starte med hverdagen igjen. Det blir en travel tid, men jeg ser fram til det, for jeg har virkelig fått ladet batteriene denne jula.


i en by av gamle bilda og historie

Det er merkelig å være hjemme i Harstad i feriene, jeg tenker på det hver gang. Det er godt, det er trygt, men det er rart. Det er liksom som om Harstad ikke er min lengre. Den var min for en tid tilbake siden, da alle vennene mine var her, da jeg kjente til alt som foregikk, da jeg tenkte at dette er byen jeg vil bo i for alltid.
Jeg har fortsatt venner her, men vi har vært forskjellige steder, slått oss ned andre plasser og skapt et liv der. Vi har blitt voksne, og fått andre verdier. Vi tenker på andre måter.
Jeg vet forstsatt om ting som skjer i byen, men jeg bryr meg ikke på samme måte. Disco TV-tårnet, firefelts motorvei vs. tunnel, fotgjengerovergang eller ikke, ting som går igjen og som jeg ikke kan engasjere meg i mer.
Jeg har fortsatt lyst å bo i Harstad, en gang, om noen år, men jeg vet ikke. Det kan være det er noen andre som har noe de skulle sagt, det kan være at Harstad ikke har bruk for meg. Tiden vil vise..

”… i den byen som va din for lenge siden og som eide morratiman dine før.
Du skal nærme dæ dein langsomt i fra sjøen du e nær og fremmed der du går i land …”

synger Ola Bremnes om det å komme tilbake til Harstad. Det er noe i det, nær og fremmed, det tar en stund å bli kjent med noen igjen.  

God jul



Juledagen våkner
Mens natten går til ro
Huset er alene
Rundt julen og oss to
Under treet ligger nå
Alt det vi håper på
Men at du er glad i meg
Er det største jeg kan få

Når den siste flammen
Sakte svinner hen
Føler jeg din nærhet
Og varmer meg i den
I den klare vinternatt
Faller snøen nå
Men at du er glad i meg
Er det største jeg kan få

Like før jeg går til ro
Høres klokkens klan
Fred i himmelen og på jord
Lyder klokkens sang
Mens jeg ber en stille bønn
For store og for små
For jeg vet at fred på jord
Er det største vi kan få
For jeg vet at fred på jord
Er det største vi kan få

(Det største vi kan få - Wenche Myhre)



Måtte alle ha en fredelig og stille julekveld



fjoesnisse1

Julestemning




Julekonserten i går var helt nydelig! Bel Chorus kan rett og slett kunsten med å lage julestemning. Da Dag Erik Enoksen og Trond Dahle sang O Helga Natt var i grunn lykken fullkommen og julestemningen sank inn. Jeg hadde gåsehud og tårer i øynene.

dsc00454jpg

dsc00457jpg

 


I dag har jeg og lillesøster pynta juletreet. Vi måtte gjøre det i dag tidlig fordi hun skule på jobb. Vi har hørt på koselig julemusikk, og laget ferdig gavene mens mamma har pyntet ferdig. Nå har julen kommet til oss også.

mmsopsingleid563406namedsc004621230036203
dsc00458jpg



I kveld kommer tante Rita og bestemor. Da er det ordentlig jul! Vi skal spise grøt, se på grevinnen og hovmesteren og bare kose oss. Det som ikke er gjort til da, blir nok ikke gjort uansett, så det er ingen vits i å stresse.


En juletradisjon




forkjlet


Så klart skulle jeg bli forkjølet da jeg kom hjem. Det har nesten blitt en tradisjon; viruset har valget mellom meg og pappa, i år valgte det meg. Det er typisk, når man endelig kan slappe av, kommer viruset og angriper deg. Likevel er det godt at jeg er hjemme, da får man litt sånn ekstra omsorg.
Min store frykt er likevel at jeg ikke skal få tilbake to av mine mest viktige sanser tilbake før julaften; smak og lukt. De er de viktigste nå. Utsiktene er dårlig … 

I kveld skal vi på julekonsert, hele familien. Da snakker jeg hele familien, med tanter og onkler, bestemor og søskenbarn. Hørselssansen er heldigvis intakt, selv om mamma av og til setter spørsmålstegn ved det. Det er ikke det at jeg ikke hører etter, det er bare at jeg ikke alltid følger med. Men på en konsert hører jeg etter og nyter musikken.

Det blir fint med en julekonsert i Trondeneskirka på bittelillejulaften. 



Forresten, jeg stod på den siste eksamen, noe som betyr at jeg har en fordypning i statsvitenskap! Til våren vil jeg ha en bachelor i samfunnsvitenskap med fordypning i sosialantropologi og statsvitenskap. Hvor imponerende høres ikke det ut??


Til minne ...

... om en av min barndoms store helter. 

annecathvestly120713o

Min favoritt bok var  Marte og Mormor og Mormor og Morten, som er nummer tre av bøkerne om mormor og de åtte ungene. Det er her Marte får ri på en hvit hest, og kle seg ut som en prinsesse. Jeg tror jeg kunne hele boken utenat. 

 

8247803895120x

Takk for gode leseopplevelser. 


Rødt hår og fregner ...

Er håret mitt virkelig rødt? Eller er det på grunn av måten jeg er på, at andre bare forventer at håret mitt er rødt? 

Det er lenge siden jeg sluttet å farge håret mitt i forskjellige rødfarger. Jeg mener jeg til og med sluttet med det før jeg flyttet til Trondheim. Likevel, når jeg av ulike grunner diskuterer min hårfarge med andre her i Trindheim, er konklusjonen at det er rødt..

Kanskje det er måten jeg er på? I følge popit.no er jenter med rødt hår:
Utadvendte, selvsikre, og rastløse. De kan være venn med hvem som helst, og de smiler til alle. Rødhårede jenter trives med å prøve nye ting, og del liker å reise og treffe folk. Rødhårede jenters boblende personlighet kan bli litt i meste laget for andre, så derfor bør de nok tilpasse personligheten litt etter omgivelsene sine.
Det kan for så vidt stemme, men det er ikke opp til meg å bestemme..
Det er bare rundt 1-2 % av alle menneskene i verden som har rødt hår. Om man skal tro dinside.no er de en utdøende art.

Jeg er uansett i godt selskap sammen med Dronning Elizabeth I av England, Bjørn Dæhlie, Julia Roberts, Nicole Kidman, Postman Pat, Pippi, Prins Harry, Petter Skjerven, Fru Pigalopp og for ikke å snakke om min onkel Terje (selv om det ikke er så mye igjen av det nå).



overskrift2
http://home.online.no/~groennsl/frupigalopp/overskrift2.gif


En studie av matbutikker


Det er lenge siden jeg har kommet med et sosialantropologisk studie nå.
Kanskje har jeg kommet ut av trening?
Jeg skal i alle fall begynne å varme opp til neste semester hvor jeg skal ta nesten bare antropologi igjen.

Det finnes matbutikker for voksne og det finnes matbutikker for ungdom. Dette er faktisk noe jeg har tenkt på en del i det siste. Jeg gjorde denne fantastiske oppdagelsen første gang jeg skulle hente en pakke på posten etter at jeg flyttet. 

      Det jeg setter i kategorien matbutikker for voksne, er typiske coop butikker; coop obs!, coop prix, coop mega osv. Dette er butikker hvor det er god plass, mer enn to kasser man kan betale i, bakgrunnsmusikk som gjør stemningen avslappet. Man skal ikke ha det travelt når man handler i disse butikkene. Disse er ikke billig, men later heller ikke som om de er det. Her bruker man handlevogn. Det er lagt opp til det, med den store plassen mellom hyllene kan to handlevogner lett passere hverandre uten at det oppstår større problemer. Skulle man mot all formodning velge å bruke kurv når man handler her, kan man nesten regne med å bli sett rart på.
      Matbutikker for ungdom er små nærbutikker som for eksempel Bunnpris og ICA nær. Her er det trangt, bare to kasser, og ingen musikk. Det er ikke lagt spesielt opp til at man skal ha vogner når man handler. De står der mest for syns skyld. Om noen skulle velge vogn over kurv, vil dette skape problemer for alle andre som handler, fordi ingen kan komme seg forbi. Disse butikkene gir seg ofte ut for å være billig, og holder åpent lenge og gjerne på søndager, slik at det skal være lett å bruke masse penger. Det er ofte her man handler om man har dårlig tid, eller bare glemt et par ingredienser til middagen.
     Andre butikker som Rema, Rimi og Kiwi ligger i en slags mellomposisjon. De later som om de er voksenbutikker, med god plass og godt utvalg. Det legges samtidig opp til at man kan bruke kurv om man vil, og man trenger ikke å ha spesielt god til for å handle der.

Der jeg bor er det nærmest til ungdomsbutikken. Det er som oftest dit jeg går, siden jeg ofte kommer sent hjem, og bare skal kjøpe noen varer. Det blir alltid litt dyrere enn jeg hadde tenkt meg. Det er ikke så langt til voksenbutikken heller. Det er der jeg henter pakkene mine. Jeg liker å være på voksenbutikken. Jeg har begynt å handle der oftere nå. Later som om jeg sparer penger på det, spesielt siden jeg har coop kort ...  



Æ står han av!



Det går bra med meg nå. Det gjør det! Jeg lover!
Jeg har tilbrakt kvelden med fantastiske ISFiT mennesker, og vi har ikke snakket om eksamen i det hele tatt. Vi har koset oss, spilt Passport, drukket te og spist pepperkaker.

Jeg innser at det kan være at det har vært tungt og jeg at jeg er sliten, men de erfaringene og kontaktene jeg får fra både ISFiT og velferdstinget er gull verdt senere i livet. Kanskje til og med mer verdt enn karakterer på bachelor nivå…?

For øvrig vil jeg bare si at om ting er vanskelig kan man bare sette på "Killing in the name" med Rage Against the Machine, og høre på den et par gager på full guffe. Det hjelper. Man får ut mye negativ energi.

Fix you..

Akkurat nå føler jeg meg ikke mye verdt. Jeg vet følelsen går over, og jeg vet det bare er en tullefølelse. Det er likevel slik jeg føler akkurat nå.
Eksamen gikk ikke så bra som jeg håpet på. Rettere sagt, den gikk ikke bra i det hele tatt. Jeg er utrolig skuffet over meg selv! Følelsen av at jeg har kastet bort et helt semester kommer snikende. Et mislykket halvår, hvor jeg har hatt tankene mine alle andre plasser enn på skoleoppgaver. Jeg innser at jeg har påtatt meg for mye ansvar, men vet ikke helt hvordan rydde opp i dette. Med en negativ tanke, følger alltid flere og snart tar jeg på meg alle verdens sorger.

Å si nei til ting er nok en begynnelse, men å si nei er lettere sagt enn gjort. 
Jer ser i alle fall frem til i morgen. Da er følelsen borte, jeg skal åpne pakke to i julekalenderen min og nye muligheter åpner seg. 


Lights will guide you home
And ignite your bones
And I will try to fix you
-Coldplay 

Siste innspurt nå ...



dscn2003

 

 

Siste innspurt nå, før eksamen i morgen!

Jeg finner alltid nye plasser å lese på, for å få litt variasjon. I dag foregår lesingen ved siden av en ovn, på mine ekstra store puter, under et pledd og med kaffe og mandariner som snax for å holde motet oppe. 

Legg merke til kalkulatoren! Hvem skulle trodd jeg noen gang skulle få bruk for en slik en igjen ;)

I kveld skal jeg lage kakao med krem og se på film..

julekalender





dsc00443jpg




Verdens beste mamma har sendt verdens beste julekalender til meg.
Planen var faktisk å ikke spørre mamma om julekalender i år. Jeg tenkte at med mine 23 vintre så kunne man kanskje regne meg som voksen, og voksne spør ikke mamma om julekalender. Mamma synes tydeligvis ikke at jeg var for gammel for det, siden hun hadde ordnet til meg og bittelillesøster uten at vi spurte.
Jeg har kosa meg i dag med å henge den opp, slik at jeg kan gå og se på den i hele morgen og glede meg til mandag.. da skal jeg åpne den største pakken. Den er myk!!

Iiiiiih, jeg gleder meg!!!
Takk verdens beste mamma.


tar dere utfordringen??

Kjedebrev er en kjedelig ting! Man blir som oftest truet på livet eller med ulykke i kjærlighet så lenge man lever, om man ikke sender de videre. Selv har jeg begynt å lure på om kanskje det siste har virket på meg. Jeg lar meg aldri lure av slike kjedebrev. Eller jo en gang, da jeg var 14 år. Man skulle sende 10 klistremerker til den øverste på en laaang liste, og sende det videre til x antall venner. Så kunne man bare sette seg tilbake å vente på at 100 klistremerker fra 10 forskjellige ukjente mennesker skulle ankomme. Jeg venter fortsatt … 

Når man kommer med hyggelige oppfordringer slik som hanne kom med, kan man vel ikke la være:


Reglene er som følger:
1. Du må linke til den som tagget deg,
2. Lag en liste med seks (u)interessante ting om deg selv, og
3. Tagg fem andre blogger, og la dem få vite det gjennom å kommentere på deres blogg

Fakta om runa:

- Jeg hater at andre mennesker tar på nesen min! Slik er det bare, og jeg blir forferdelig lei meg når noen, som jeg ikke har ”godkjent”, tar meg på nesen.

- Når jeg har sagt eller gjort noe dumt, føler jeg meg litt underbitt. Jeg tror ikke jeg blir det, men jeg bare føler at haken kommer litt lengre frem enn resten av ansiktet.

- Jeg bruker med jevne mellomrom å oversette hele bloggen min til engelsk vie google translate og le av alle teite oversettelsene der.

- Jeg synes faktisk ikke det gjør noe å ta tog hjem fra Trondheim. Det er noe eget, en spesiell følelse og vite at noe og noen jeg er så glad i er så nært, men likevel lengt unna. Den som venter på noe godt..  

- Min favoritt bok i hele verden er ”ikke naken, ikke kledt” av Torun Lian. Den er så fantastisk naiv, men samtidig så fantastisk. Jeg tror jeg har lest den i alle fall ti ganger..

- Jeg jobber best under press, jeg jobber egentlig bare under press, og har derfor utviklet en særegen versjon av multitasking som ingen andre har.


så:
monica
toril
guro
brit-mari 
stine

tar dere utfordringen??

FEILMELDING!!



istockjenteoppgitt19384c



Selvfølgelig, i det jeg skulle lagre de fire sidene diskusjon jeg hadde skrevet, fikk jeg opp feilmelding og alt ble slettet. Faktisk ble hele oppgaven slettet fra maskinen. Men lur som jeg er, hadde jeg lagret oppgaven min andre plasser også, så alt var ikke tapt. Selv om mye av oppgaven var borte…

Jeg satt i nesten en time hos Orakeltjenesten, men det hjalp ikke, oppgaven var og ble borte. De var søte da, han ene tilbydde seg å skrive resten av oppgaven for meg, han hadde skrevet en lignende oppgave før. 
Sa da hadde jeg tre timer på å skrive oppgaven ferdig. Den ble ferdig. På en eller annen måte. Fire sider for kort. 1000 ord for lite. Det får ikke hjelpe, jeg har levert!

En tung bør har blitt løftet fra mine skuldre, nå skal jeg nye snøen og besøk fra verdens beste lillesøster.


Your heart will lead you home

tiggermovie




Jeg har det egentlig bra.
Jeg vil bare understreke det!
Min frustrasjon har virkelig fått utløp i de siste postene, men det bør også være forståelig.. Jeg er jo klar over at det er min egen skyld, og om jeg bare hadde startet før så hadde det ikke blitt slik. Jaja, man lærer vel så lenge man lever.

”Your heart will lead you home” av Kenny Loggins hjelper meg virkelig igjennom min snart 11. time på lesesalen. Jeg frykter det kommer både en 12., 13. og 14. time, men målet er at jeg skal være med siste bussen hjem. Den går 23.45. Sangen er pompøs og den er klisjé, men slike sanger kan nok hjelpe noen ganger. Sangen er fra Disney filmen omTigergutt. Den er bare helt nydelig!!


If you feel you lost and on your own 
And far from home you're never alone you know 
Just think of your friends the ones who care 
They all will be waiting there with love to share 
And your heart will lead you home 





Du si'r det bare for å trøste, du

 


angrybabybabyaj900909n

 

Jeg har store problemer med å formulere setninger. Jeg har store problemer med å finne de rette ordene. Jeg velger å tro at jeg har brukt opp alt dette på oppgaven min.. Det hjelper imidlertid ikke at jeg var på veiledning i dag, og fikk beskjed om å slette 1/4 av oppgaven min. Jeg holdt på å begynne å gråte der inne på min veileders kontor, det hadde vel tatt seg ut.. Hans fascinasjon av meg på grunn av min ”kunnskap” om dansk politikk hadde virkelig blitt satt i skyggen av mine tårer og min svake karakter. Heldigvis klarte jeg å ta meg sammen, og veiledningstimen ble avsluttet med ”gjør du dette kan dette bli en ganske god oppgave”. Jeg tror han bare sa det for å trøste meg.

Likevel tror jeg veien fra min oppgave til ”en ganske god oppgave” er ganske lang. 

Livet er hardt for tiden. Det er sene kvelder (på skolen) og tidlige morgener (for å dra på skolen). Jeg tror min plan om å være evig student dør litt hver dag. Jeg lærer tydeligvis ikke. På mine fire år som student har jeg fortsatt ikke gått bort fra skippertakmetoden. Jeg tror kanskje jeg aldri kommer til å gå bort fra den..


Les mer i arkivet » Mars 2009 » Februar 2009 » Januar 2009
Runa

Runa

23, Harstad

Kommer fra Harstad, bor i Trondheim, og stortrives med det! Studerer sosialantropologi og statsvitenskap på NTNU. Æ e forøvrig svært stundsjuk og lika oppmerksomhet! :)

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits